Fra Høye Hæler til Pilegrimsferd


 ​80 mil til Santiago de Compostela 

May parkerer de rosa pumpsene på den høyt elskede asfalten i Oslo. Den urbane dronningen, som elsker storby og kaféliv. Hun er komfortabel i eget selskap, nyter å nippe til et glass duggfrisk hvitvin og se på folk.

 

Men når du møter deg selv i døra, bør du åpne opp og slippe deg selv helt inn.

 

Etter å ha viet livet sitt til å hjelpe menneskene som oppsøker henne for terapi og sjelefred, er det endelig hennes tur. Hun pakker ryggsekken og legger ut på en reise som blir langt lenger enn de 80 milene til Santiago de Compostela.

 

I de vakre omgivelsene, naturen og menneskemøtene, åpner det seg nemlig et nytt og enda større landskap på innsiden, og May er i ferd med å vandre milevis i både hjerte, sinn og sjel.

 

Det er i møte med seg selv, i sinnets skyggedaler, i hjertets og sjelens åpenbaring at lyset skinner på og inne i henne. Inn i de dunkle krokene med fordommer hun ikke trodde eksisterte i sin åpne, frisinnede og velutviklede sjel.

 

Vi følger May, mil etter mil med den rosa solhatten, sekken og vonde føtter. Hun deler raust av sine opplevelser med humor, varme og ærlighet.

 

Ta imot denne inspirasjonen til å følge den drømmen du bærer på.

Noen ord fra forfatteren

Du aner ikke hvilken ny pilegrimsreise det ble for meg å skrive denne boken. Som jeg måtte skrive om hele tre ganger før mentorene mine sa: Hurra!

 

Denne boken om meg, som en skikkelig "Fjellets Dronning". Som begav meg på en vandring på 80 mil tvers gjennom Spania i 2017 til Santiago de Compostela, Pilegrimsturen.

 

Noe som fikk mange til å riste på hodet, og andre til å si Heia!

 

En vandring hvor du er dømt til å møte deg selv i døra, en vandring med utrolige opplevelser og møter med fantastiske mennesker.

 

Og jeg klarte å gå mine 80 mil!

 

Takket være utrolig god hjelp i skriveprosessen når jeg hadde mest lyst til å gi opp hele greia, ble dette en helt annen bok enn jeg opprinnelig hadde tenkt å skrive.

 

Dette ble en personlig bok som jeg håper kan inspirere andre til å følge sine drømmer. Dine drømmer, de som du kanskje ikke snakker om, eller som andre smiler litt av.

 

En ting er sikkert, når jeg kunne klare dette, tror jeg at du kan klare det meste i livet også. Det gjelder å ta ett skritt om gangen.

 

Har du lyst til å lese om alle gleder, strabaser, gode mennesker samt mindre glitrende sider hos undertegnede, da kan du bestille boken ved å klikke på «Kjøp boken» knappen.

 

Håper du vil like boken.

May Irene

May Irene 

Fra Boken

Jeg fant meg selv stående foran kapell nr 12 i den vakre katedralen i Astorga, duften av røkelse hang i luften. Jeg hadde nå vandret på veien som pilegrim i over 51 mil og bena verket, kropp og sjel var sliten.

 

Jeg stod rett foran statuen til Jomfru Maria. En innskytelse hadde fått meg til å gå inn i katedralen rett før de skulle stenge, jeg ante ikke hvorfor og jeg var utmattet etter de siste dagsetappene. Men her var jeg foran henne, hun var kledd i en vakker dueblå kappe drapert over en gullfarget kjole. Over hodet hadde hun en krone av vakre stjerner som lyste opp ansiktet hennes.

 

Hun så meg rett inn i øynene med et mildt blikk og jeg kjente jeg ble litt urolig, hva var det som egentlig skjedde nå? Sannheten er at jeg har alltid hatt en smule anstrengt forhold til idoliseringen av denne kvinnen og ikke minst den katolske kirken og alle dens overgrep gjennom århundrer og nå var jeg fanget inn i en energi jeg ikke kom meg ut av. Jeg beveget meg rundt i kapellet, men hun holdt blikket på meg hvor jeg enn gikk.

 

I et øyeblikk var det som om tiden og jeg stoppet opp, det var bare meg i kirkerommet og jeg kunne høre svake lyder utenfra og strimer fra en svinnende sol glødet på små støvkorn som svevde i luften ved de vakre glassfargede vinduene.

 

Akkurat da var det som en telepatisk kommunikasjon startet mellom oss og en helt annen del av meg enn min venstre hjernehalvdel var i full sving med noe som var langt utenfor min fatteevne. Det begynte å skje noe energetisk med meg og det var nede på et dypt cellenivå.

 

Jeg stod formelig som limt fast i de slitte kjølige rødbrune marmorflisene på gulvet da det skjøt gjennom meg, noe lignende har du opplevd før.

Plutselig kom minner fra 2014 da jeg og en venninne besøkte Lincoln i England og jeg kjente at det var viktig å besøke katedralen der. Hun hadde ikke store interessen for kirker og det passet meg utmerket å gå dit alene.

 

Gjennom flere personlige regresjonsreiser hadde jeg funnet meg selv som nonne i mange liv og var klar for å gi slipp på pietistiske minner. Mens jeg gikk rolig gjennom Lincolnkatedralen ble jeg dratt mot koret i midten.

 

Nok en gang var det lite mennesker rundt meg og jeg stod midt mellom benker med eldgamle slitte brune treseter og belysning som strømmet ut av små røde lampetter mellom setene.

 

Mens jeg stod der helt stille var det som om sjelens stemme klarte å nå igjennom til den bevisste meg og jeg hørte meg selv si lavt: «Hvis det er noen gamle minner fra tidligere nonneliv som ikke trenger å være hos meg mer er jeg villig til å gi slipp på dem nå».

 

Jeg hadde ikke før tenkt tanken da jeg formelig kjente en fysisk energi med små mikroskopiske bobler strømme ut av brystet mitt og noe slapp taket. I et lite nanosekund kunne jeg ane en mørkkledd kvinneskikkelse gå i oppløsning rett fremfor meg. Det var et helt lag fra auraen min som forsvant og hele meg kjentes lettere og vibrerte på en annen måte, jeg ble fylt med visshet om at jeg var satt fri fra noe gammelt.

 

Der jeg stod tittet jeg varsomt rundt meg for å se om det var noen som hadde sett dette, men jeg var fortsatt helt alene og fortumlet snublet jeg ut av katedralen.

 

Det samme var nå i ferd med å skje i Astorga, men denne gangen var det Jomfru Maria som henvendte seg til meg som stod der motvillig.

 

Igjen var det sjelens stemme som mykt visket: «Dette er viktig, la det skje. Du vil ikke forstå hvorfor før langt senere». Men denne gangen opplevdes det annerledes enn i 2014, det var noe annet som skulle skje nå.

 

Det var bare å overgi seg.

Nok en gang.

Tilbakemeldinger på Pilegrimsboken

Du skriver så lett og ledig, humoristisk og med mange gode beskrivelser!! Jeg så for meg utfordringene, ja, kunne nesten kjenne det på kroppen ... de ulike veiene og herbergene, vær- og føreforhold ... og menneskene!! Og jeg kunne også nesten kjenne smaken av både mat og drikke av

forskjellig slag.

 

Hele historien er levende beskrevet, og du tar folka du treffer på kornet:) På godt og vondt ... og deg selv og dine reaksjoner på de ulike menneskene, samtaler du har og skjebner du får høre om, så spennende at du tar med alt dette.Og dine fysiske plager og tilnærmingen til dem ...ærlig og usminket og med selvinnsikt og selvironi ... og smerte ... får vi del i alt dette.

 

Og sterke møter på det åndelige og spirituelle planet har du også fått med - det var sterkt å lese og få ta del i - og vi får innsyn i dine erkjennelser og den veksten det gir deg.

 

Jeg så deg for meg hele veien, humret litt, og hadde absolutt medfølelse med dine føtter og utfordringene der.

 

Og ikke minst ... jeg er full av beundring for ditt pågangsmot og din gjennomgsføringsevne!!! 

 

Men må man så må man!

 

Flott inspirasjon og god bok, terningkast 7+ :)))

Gro Kjelsrud

Gleden var stor når boken» Fra Høye Hæler til Pilegrimsferd» ankom postkassen min i går. Lite visste jeg at den skulle begeistre meg slik at den ble lest i sin helhet samme ettermiddag.

 

May skriver så lekende lett og hennes fortellerstil er så malerisk. Jeg kunne formelig lukte og smake hennes måltider på små vakre tavernaer, jeg kjente lukten når hun beskrev vandringen igjennom en skog av eukalyptustrær.

 

Strabasene med store rullesteiner som måtte forseres i bratte nedoverbakker og gleden ved å ha kjempet seg opp de bratteste fjellsider og endelig nådd toppen. De vakre soloppgangene helt alene på Mesetaen må ha vært helt fantastiske å oppleve.

 

Den ærlighet som May så generøst deler med oss om sine mørkere tanker er imponerende og ikke aldri så lite gjenkjennende.

 

En detaljert utstyrsliste finner du bakerst i boken, samt råd om hva du IKKE bør ta med deg. Der finner du også gode tips om veimerking, pilegrimsetikette, mat og drikke osv.

 

Dette er en inspirerende og informativ bok som jeg har hatt stor glede av å lese. Jeg skulle bare ha ønsket at den var dobbelt så lang.

Mona Vikan Hansen

Da dronningen av høye hæler, silkeskjerf og rosa leppestift bestemte seg for å gå 800 km fra Frankrike til Santiago de Compostela i Nord-Spania, trodde alle at det hadde "klikket" for henne. 

 

Denne lille perlen av en bok forteller historien personlig, nådeløst ærlig, morsomt og rørende.

 

Ja, så fengslende og levende at leseren også føler litt på en slags skuffelse når reisemålet er i sikte, og man forstår at reisen – og boken –snart er slutt.

 

Eller er den det? Har reisen en begynnelse og en slutt? 

 

Anbefales på det sterkeste!

Christel Gundelach 

Om forfatteren

May Irene Wikeby endret livet fullstendig i 2003 etter 27 år i bank.

 

I dag jobber hun som terapeut med hovedfelt i hypnoterapi og regresjonsterapi. Hun holder også kurs og har spirituelle gruppereiser. Hun hjelper mennesker til å finne tilbake til sin sjelsglede som de tror de har mistet, og at de skal se at de er så mye mer enn det de tror de er.

 

Hennes ønske med boken er å inspirere andre til å våge å gjøre det de har drømt om. Kanskje er drømmen å gå pilegrimsferden eller muligens er det noe helt annet hjertet ditt lengter etter.

 

Det viktigste er at du bare gjør det, følg drømmen din og gjør det på din måte. Husk, det meste er mulig når du følger hjertet ditt.

 


May Irene Wikeby
Trondheimsv 162A, 0570 Oslo
Telefon 920 30 578 

E-post: info@innsikten.no
www.innsikten.no
Org.nr. 986 369 058

© Copyrights by May Irene Wikeby 2021. All Rights Reserved.